Tung dag.

Dagen idag har vært blant de mindre bra...Jada, har noen av de og.
Kan skylde på mye. Vond skrott, vondt i pæppen, dårlig nattesøvn... lista for dagen er lang.
Sannheten er vel mer i den retningen at man bare helt vil sette seg ned å gråte litt for å få ut gørra også blir alt så meget bedre etterpå. Men blir nok ikke til det. Hopper ett skritt videre og skriver litt blogg...

Mest av alt idag skulle jeg ønske at man virkelig kunne skru av seg selve hodet hver gang man tenkte for mye. Ett gjennomsnittsmenneske tenker ca 60 000 tanker i døgnet. Tror ikke man overdriver stort om jeg påstår at jeg har ligget en aldri så liten smule over det denne dagen....Rart hvordan enkelte ting forandrer seg etterhvert som tiden går. Selve tilværelsen kan man ikke klage på. Er vel heller bare min egen "ønskeliste" for livet som brått tar nye vendinger... Det morsomme med det hele er vel at "alle" der ute har skjønt det utenom meg selv...

Starter med den flotte gutten\mannen av en kjæreste jeg er så heldig å ha fanga. Før jeg møtte han tenkte jeg sjelden eller aldri i noen som helst retning "A4" familien hvor man er gift, har barn, hund, hus og stasjonsvogn.... Ikke det at det aldri fristet eller noe i den retningen... var vel heller det at det aldri var aktuelt. Aldri ett tema... Nå derimot... nå blir jeg lettere skremt av meg selv. Eller. Skremt blir kanskje feil. Men er noe ved tanken på det hele som er noe...hva skal man si... fremmed? Hva i all verden er det med denne fyren som får meg til å ville ønske meg alt dette? Har ingen anelse... Han er jo bare seg selv han...og det er tydeligvis nok. Vel. Ingen er perfekte, men når det er nevnt, så er han bortimot så nær man kan komme....i alle fall perfekt for meg. Man skulle tro at denne lille fremmed-skremmende-ny-tanken skulle være en koselig og lett sak å fikse...på en måte er man jo halvveis...han har guttungen og jeg har bilen, bikkja og noen andre fløffy skapninger. Så egentlig står man igjen bare med ett par ting... giftermål og hus.... og det er nå "moroa" begynner.

Å gifte seg...vel... ikkeno problem....men drøy litt .. den er jeg sålangt ikke så veldig klar for....

Skipp til neste fase...

Hus...
Der ja.. der kom morsomhetene....
Nå skal det vel nevnes at jeg allerede bor i det som antagelig er verdens søteste lille hus. Sånn sett veldig så bra. Men... alltid ett men. Huset føles ikke som hjemme lengre. Mer som ett tomt skall med masse ting i som jeg bare randomly innimellom har bruk for... Sies at hjemme er der hvor hjertet ditt er.... Og for dere som følger med så skjønner dere nok at hjertet mitt ikke lengre er i Fredrikstad....
Det å skaffe seg ett eget hus er visst heller ikke så lett... for det trenger man egenkapital eller kausjonist.. Er fler muligheter, men det er de eneste to mulighetene jeg har. Egenkapital skal vel nevnes at det har man ikke hatt noe mulighet til å få seg. Da var det siste alternativet igjen... Heller ikke det har vist seg å være noen lett utfordring. Skjønner folk er skeptiske. Hadde vært det selv. Men hadde ikke vært ett problem om jeg kunne stolt på de som evt hadde spurt meg. Har prøvet å forklare enkelt om hvordan man kunne løst dette til de man har spurt, men uten hell.... så da er det ett alternativ igjen da...å leie. Noe som igjen ikke er noe alternativ for en som vil betale til seg selv snart og ikke "alle andre".
Som alt annet her i verden tror jeg at det nok er en grunn til at noe bare ikke går fremover når man vil...
Så istedet for å hele tiden ønske at enkelt ting skal gå fremover så får jeg bare lene meg tilbake,,,igjen... og nyte at det bare er litt rolige tilstander og at alt er på stedet hvil...brått kan jo det være forbi.

Så var det alt det andre da... ja som nevnt... det kommer med tida om det er meninga det og...
Alikevel er denne dagen fryktelig tung.

Hodet mitt har en tendens til å drive gjøn med meg. Denne dagen intet unntak. Vel og merke skjer dette ikke så ofte,, men en gang eller to i måneden så liker den å leke litt. Derfor er det litt kjipærn at den eneste personen i verden som klarer å få hodet mitt skrudd på plass igjen ikke er tilgjengelig alltid. Går da hardt utover bikkja mi som blir skravlet hull i hodet på eller bare kost nesten vekk... noen må man da la hodetull gå utover... Har fått høre at jeg kan være noe maskulin... men når hodet mitt tuller sånn merker jeg hvor ille jente jeg kan være. Liker jeg det? Ikke om det så begynner å snø i 50 varmegrader.....Noen ganger skulle jeg ønske jeg var gutt sånn rent tankemessig. De er, som opplevet og erfart, mye enklere i tankegangen enn jenter og tar en en spade for en spade og ikke gjør den om til en hel bestikkskuff... Ofte klarer ikke hodet seg med bare bestikkskuffen heller... har en tendens til å involvere hele kjøkkenet, om man kan si det på den måten :P

Nei, nå får man avslutte. Det med noe koselig noe =D
Hadde gutta her i helga =D Var utrolig stas. Fikk de med meg på baking av regnbuecupcakes på lørdagen. Spesielt og veldig koselig =) Blei også litt satt ut positivt denne helgen også. Lillegutt har aldri vært noe stor fan av å sitte hos meg å kose eller slappe av og slike ting. Det har vært mer pappa sin oppgave. Skjønner gutten godt jeg. Men brått denne helgen dugde jeg visst. Kom og satt på fanget, ga meg klemmer, kom og snakka som en foss og var jo bare kjempeherlig.. Var ett par ganger jeg tok meg i å lure på hvem som hadde bøffa lillegutten og byttan ut med den som brått var hos meg xD Men nøt det så godt jeg kunne. Var bare helmaks koselig å sitte under pleddet på søndagen, titte tegnefilm og dele litt godteri =) Veldig snillmed dyra var han og...normalt har han vært ligg brå mot de, men ikke denne helga her... nå koset han og snakka med de og. Pakka inn pus i pleddet og så han ikke skulle fryse også. Han har sett jeg har gjort det visst så da gjorde han og :) Herlig! Så alt tatt over en kam var helga en fulltreffer....nye uka derimot starta ikke fullt så bra...sliter med å finne de berømte fargestiftene å farge med...hittil har jeg bare funnet gråblyanter og en boks med kull... sånn rent metaforisk..

Hvordan var helga di?

Klem fra MissRisan