søndag 25. november 2012

Konsert og venner

Hei og god kveld.

Nok en gang blogger man på etterskudd. Som noen sikkert har fått med seg liker jeg å oppleve litt før jeg blogger....

For en uke sia var jeg på min første konsert med meg selv som deltaker. Koret jeg er med i hadde konsert. "De døde helters aften" var temaet. Var utrolig moro og en fantastisk opplevelse. Selv var jeg utrolig nervøs og skulle prise meg lykkelig om jeg kom meg igjennom hele greia helskinnet. Damene i koret var noe spente på om vi klarte å fylle parklokalet. Noe som etterhvert viste seg at vi klarte med glans. Ble fullt hus og stormende jubel som man sier. Av kjentfolk kom min kjære pappa og hans fru. Det betydde så mye for meg at de var der og støttet opp koret og ikke minst meg på min aller første konsert! Evig takknemlig for det. Takk pappa og fruen.

Igår derimot ble min svigerfar feiret. Ble fullt hus hos han også. Ialt 25 mennesker som delte dagen hans med han og feiret. På menyen sto hvalkjøttgryte og kaffe og kaker til dessert. Slett ikke værst. I anledning denne feiringen hentet vi lillegutt hos mammaen hans så han og fikk være med. Han så ut til å kose seg stort med sine kusiner og fettere. Var i alle fall en meget fornøyd liten gutt vi leverte igjen senere på kvelden. Regner forverring med at han har fått kjørt seg greit idag og. Idag ble nemmelig lillesøsteren hans døpt,  noe som også har vært ett lite tema her hjemme.

Dagen idag har gått med til å ikke gjøre noe som helst fornuftig. Kan ikke huske sist jeg og min kjære hadde en søndag, uten barn eller store planer, hvor vi kunne være oppe sent, stå opp sent og så bare slække. Godt har det vært i alle fall. Nå er han nede å jobber litt på jobben sin før han kommer hjem og slapper av enda litt mer før uka kommer å sparker oss hardt bak.

Det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste. Det er venner. Er så glad for de trofaste man har og ville ikke vært foruten. Men merker man til stadighet blir eldre og eldre. Man får kjærste, gifter seg, får barn, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen da. Man blir stadig mer og mer opptatt med sine egne liv. Innimellom er det vanskelig å få til avtaler med sine venner rett og slett fordi det ikke klaffer. For er jo det man må gjøre nå. Avtale. Akkurat som om du skal på møte eller har en viktig time ett eller annet sted. Man må avtale. Går snart ikke lengre å bare dukke opp på døre som man gjorde før i tiden for å finne vennen din stående der å lukke opp døra når du banka på. Og veldig ofte, selvom man har avtalt noe, må man avbryte fordi noe eller noen kommer i veien for en. Ære være jobb, andre venner eller en glemt avtale.  Noe som igjen fører til at man sees bare mindre og mindre. Har da Facebook. Men spør du meg er det slett ikke det samme. Ingenting slår det å sitte i samme rom som en du har kjær av dine venner og prate Face to Face.

Jeg må med hånden på hjertet si at jeg savner vennene mine. Forstår at man har sine egne liv. Har selv måttet være den som avlyser eller må gjøre om på avtaler fordi mann og barn tar opp noe av tiden. Er såklart ikke bare de, er andre faktorer og som gjør at man bare ikke kan innimellom. Så. Jeg skjønner. Men innimellom savner jeg en venn eller to. Spesielt på de dagene som kan være litt tunge. Hvor det kunne vært godt å lette sjelen for andre enn han som må gå å høre på deg hele dagen ellers. Idag er merkelig nok en slik dag. En dag hvor en venn hadde gjort noe susen. Nå vel. Kanskje senere.

Har du lest de siste innleggene i denne bloggen så har du kanskje merket at sinnsstemningen her har vært noe forandret. Selv syns jeg det.... Forfatteren av denne bloggen har nemlig sunket sammen litt. Føles det som. Kanskje man bare ikke rekker å løfte seg opp før noe annet kommer å trykker deg litt ned igjen. Mye bunner nok i at man har en energi som har dratt på langferie. Med seg har den tatt med seg lyst, mot, vilje og motivasjon og har erstattet den med noe helt annet. Litt sinne, trøtthet, giddalaushet, en kapsel uten energi og en tanketank som ikke engang grisen vil ha. Det har vært ganske så vanskelig å komme seg utav denne ufrivillige greia. Men nå ser man til slutt en ende på dette og. Alt løser seg bare man lar tiden hjelpe til litt. Skal bli godt å få tilbake litt energi. Hadde jeg bare vist når eksakt den kom....

Hørt om Ellie Goulding anyone? Fantastisk ung dame med en utrolig spenstig og fin stemme. Lasta ned albumet hennes her om dagen og må si jeg er ganske imponert og noe bergtatt.  Anbefaler alle å høre en sang eller to av henne.

Ønsker dere en fin søndag videre alle :D

Klem fra MissRisan


2 kommentarer:

  1. Like kos og spennende som alltid å lese nye kapitler i livet ditt,vennen:) Skjønner deg godt ang "modusen" du snakker om, men vet at lyset dukker opp før eller senere i tunnelen:) Tålmodighet er en dyd, heter det:):):):)<3
    Ha en fortsatt fin søndag du/ dere og:)Søndagsklem fra "Bonnie Tyler"

    SvarSlett
  2. <3 Klem til deeeeeeg <3
    Vi kommer neste lørdag hele hurven! <3

    SvarSlett