Lenge sia sist!

HALLOIS!!

Så satt jeg her da. Kom brått på at det var en aldri så liten ting jeg hadde glemt. Bloggen min ja....den...den er noe forsømt. Til mitt o store forsvar har det jaggu skjedd ting sia sist! Så til dere som ikke har fått med dere alt,,,,, hele goes.

Det var en vakker dag i april. Den 20 for å være eksakt. Det var en fredag. Hadde satt meg i bilen og var på vei hjem fra jobb. Etter skarve 20 min ringer min kjekke kjærste. Han ba meg pent om å finne ett sted å stoppe bilen. Allerede nå ante jeg ugler i mosen. Skal nevnes at han, dagen før, sammen med sin fetter og en kamerat hadde vært og tittet på ett hus. Selv hadde jeg bare sett utenpå og på bilder på nett. Jeg gjorde som han sa. Til min flaks var det en bensinstasjon ca 200 meter lengre fremme. Stoppa bilen og det blei en liten pause i telefonen. Helt ordrett husker jeg ikke. Men gikk som følger. "Du vet det huset vi så på. Du ville ha det?" Jeg svare ja etterfulgt av "hvordan det?". "Ja det er bra, foreeeh, nå har vi kjøpt det! Herfra husker jeg ikke stort mer annet enn at jeg nok hørtes litt for "hverdagslig" ut på telefonen og sa bare "hæ? Åja nemmem så bra da". Så la vi på etter litt og jeg kjørte hjem til han. Husker ikke turen hjem eller noe før jeg parkerte utenfor....så....litt utover kvelden....da gikk det litt opp for meg. Hey! Vi har kjøpt oss hus!

Nå bar det bare en vei....fremover!

Vi kom oss inn i "17-mai uka"... Jeg jobbet natten og hadde tidligskiftet på jobb. 15 mai skulle vi overta huset og få nøkkelen. Dette skulle også bli første gangen jeg skulle få se huset inni, noe megleren vår var fra seg av begeistring for. I hennes øyne måtte jeg virkelig stole på min kjære, og det noe over gjennomsnittet.... Vi gikk en runde i huset og jeg ble forelsket i det med det med en gang. Hjemmefølelsen sto og tok meg mot i døra med åpne armer! Så fikk vi nøkkelen, megleren dro, og der sto vi. I vårt hus! VÅRT HUS!!!

Nå hadde vi bare noen få dager på oss før vi skulle dra til Nashville med pappa og hans Anne. 7 dager. En uke. Om en uke drar vi. Til Nashville! Før dette skal vi rekke å jobbe fullt og gjøre istand soverommene våre så de er klare til vi kommer hjem igjen! Så var bare å brette opp armene å begynne. Allerede 16 mai begynte vi å male soverommene. Kjøkkenet fikk også gjennomgå. 17 mai gikk også til maling. Malte, spiste hos søsteren til min kjære, så på toget og tilbake til huset for å fikse. Fredag 18 mai kom og vi skulle ha lillegull. Denne dagen fikk jeg hjelp til å flytte alt fra mitt gamle søte lille "dukkehjem". En tur innom frisøren var jeg også sånn innimellom slaga. Få vekk noe av manken til vi skulle dra. Lørdagen kom og kalenderen viste 19 mai. Min kjære Tutdelafrut hjalp meg med å vaske ut av lille huset før søndagen kom og jeg leverte fra meg husnøkkel til min gamle huseier og sa hadet, takk og farvel til ett tilbakelagt kapittel i livet. Nå skulle ett nytt begynne. 

Mandag og tirsdagen kom og gikk. Vi fikk ett dødsfall i familien. Det var tøft. Oppi alt styret vi i ny-husen med god hjelp fra fantastiske venner. Rommene ble ferdige og de fikk nye gulv. Sengene kom på plass og det gjorde jaggu minkjære mor og. Onsdagen kom også sku vi dra! Herregud! Vi skal dra! Endelig skal jeg få drømmen min oppfylt! Og det med mine aller kjæreste! Mamma sku få passe hus og hund mens vi var borte og kjørte oss til Gardemoen. Nå var vi alene.... Etter forsinkelser, venting, sikkkerhetssjekker og enda mer venting var vi endelig fremme på flyplassen i Nashville. Nå vår målet å finne bagasjen vår og en drosje som kunne kjøre oss til hotellet hvor pappa og Anne ventet. I 11 tiden på kvelden amerikansk tid var vi fremme. Vel innlosjert på hotellet og på vårt rom. Nå var det ikke annet å gjøre enn å finne senga, roe nerva og 
slappe av. Kommende uke skulle forhåpentligvis bli den sålangt beste i mitt liv. I alle fall håpet jeg det. Og best av alt, min kjære var med meg på reisen.

Tordagen kom og det var første dagen i Nashville. Vi dro til en gitarbutikk hvor de hadde mest pedal steel. Min kjære pappa endte opplevd en lap-steel. Dama i luken hvor vi betalte huska pappa fra sist han var der. Moro. Var jo ett par år sia så jeg syns det var godt gjort. Etter detta tok vi oss litt lunch. Samme dag tok vi en tur innom en tatoveringssjappe og endte opp med hver vår tattoo. Selv hadde jeg sagt det en stund at skulle jeg havne i Nashville så skulle jeg Ikke dra derifra uten en tattoo. Jeg endte opp med en gitar hvor det sto Nashville over og min kjære fikk en bulldog og tekst. Gikk oss en tur og gjett hvilken bar som lå rett ved siden av Hooters. Coyote Ugly! Så jada, stakk innom der midt på lyse dagen, bare for å titte. Var da bare 4 stykk der pluss oss og den strøkne dama i baren xD Hu showa så godt hu kunne hu, men ikke så lett å få godt liv klokka tidlig på dagen.

Fredag gikk med til shopping på Opry Mils. Utrolig stort kjøpesenter! Her i Norge har vi butikker tettstedet innpå sentrene. I USA har de jo store gater nesten. Flott vettu! Før vi handlet var vi på Gaylord hotel. Det var en egen liten by i seg selv med puber, kafeer, butikker, koi-dammer, en river-båt, forsamlingssaler, oase, ja alt mulig. Heeeelt fantastisk! Brukte fort noen timer på å gå rundt å titte inne på hoteller før vi kom oss bort på Opry Mills. Inne på Opry Mills spiste vi lunch på en plass som het aquarium. Ikke så rart med tanke på at det var akkurat det det var. Fikk utrolig god mat mens det var alle slags fisker og haier rett ved deg. Gjett hva jeg fant senere..... En Cupcake! En real american fancypancy Cupcake! Nommins! Etter masse shopping og titting tok vi oss en liten pause. Fant ett sted å slappe av hvor min kjære sier at han hadde ett lite ærend. Greit nok. Tenkte ikke så mye over saken jeg før han hadde vært borte i over en halv time. Begynte å få noen tanker i hodet, men slo de brått fra meg....glad er jeg for at jeg ikke viste at det jeg liksom trodde sku vise seg og bli sant, og at jeg brått etter at min kjære kom tilbake fra sitt ærend, hadde glemt hele greia.... Så bar det ned på Grand Ole Opry og se show. Herrejemmini....jeg satt på Grand Ole Opry! Her har mange av mine størst idoler stått og sunget for fullsatt lokale og alt føltes litt uvirkelig. Dagens show var ikke noe store greier. Det var en hyllest til countrymusikk og mange gamle slagere sto på scenen med innslag av noen nye. de var over før jeg rakk og tenke virket det som. 

Lørdagen gikk med til å bare slappe av. Leve. Henge litt rundt. Høre på god musikk. Titte i butikkene. Nyte plassen. Spise lunch på favorittstedet vårt, Broadway Brewhouse og Mojo grill. Så var det enda mer god musikk og enda mer god stemning.

Så kom søndagen. To dager til og vi sku hjem. Søndag. Idag var det planlagt en båttur langs elven med General Jackson Showboat. Vi skulle bli plukka opp fem. Så såklart satt vi klokka etter det.... Fem viste seg å bli halv fem og vi fikk brått tiger i hæla. Hoppa i tøytr og kom oss avgårde inn en en liten minibuss med en utrolig kul bussjåfør. Han sa navnet til kjære Anne feil og blei resten av turen kaldt for the holsman family (hun heter da Holmsen) xD fremme ved båten sto vi i kø for å gå på og blei tatt bilde av før vi gikk ombord. Kom ombord og nøt utsikten og sola før vi blei henvist inn på båten hvor en tre-retters middag ventet. Rundt bordet vårt, helt inntil scenen, satt de som satt  med oss på bussen, så praten fløyt lett. Etter middagen var det en liten pause før det skulle være show. Nå se. Nå... Pause ja. Vi gikk ut på dekk. Det hadde blitt mørkt. Husker ikke meget før min kjære prater til meg. Hva han sa skal jeg holde for meg selv. Men dere kan jo gjette hva som skjedde.... Brått så satt han der, på kne, noe skjelven, med ringen i handa og ett smil før han så spurte meg om noe jeg aldri trodde jeg skulle få høre.....Kaia, vi, du gifte deg med meg? Min reaksjon var jo helt på trynet og noe komisk. Så på han med store øyne og ut av min munn kommer dissa vakre ord.. "Hæ? Kødder du meg meg? Er det sant? Noe som førte til at han spurte igjen og jeg sa Ja! Så der befant vi oss altså, i Nashville, på en båt med ørten mennesker, men med bare pappa og anne som tilskuere og blei forlova. Jaggu sa jeg smør....gikk inn igjen på båten med største smilet og så på showet med verdens beste godfølelse. Bussturen hjem fra båten var noe roligere enn veien til. Det var godt.  Kom oss til hotellet, skiftet, og gikk ut på en rusletur. Preiket litt og fant plutselig t.g.i. Fridays. Der måtte vi ta bilde av to jenter som spurte så pent og gjorde seg til verre xD Vi ruslet videre. Nesten fremme igjen på hotellet så vi ikke bare en, men seks politibiler  som hadde stoppet en bil. Fyllekjøring med dårlig sikret last etter hva vi kunne skjønne. De har vist bedre ressurser i USA xD

Mandagen var det tid for  Country Music Hall of Fame and Museum. Snakk om å være i himmelen. Fikk se så mye fint. Så hva alle legendene har brukt av klær og utstyr, bilen til Elvis, gitaren til Buck Owens, gamle miksebord, telegram fra John og June Carter, kjolene til Reba McEntire, LeAnn Rimes og The Judds og mye mye mer. Piece of heaven =D
På kvelden var det tid for litt live musikk på The Station Inn. Kom inn blant de første og fikk satt oss nærme scenen. The Station Inn er ett bitte lite lokale hvor man kommer tett innpå de som spiller. Snakk om flott musikkopplevelse =D

Tirsdagen kom. Siste dagen. Nå var det bare å få shoppet det siste av gaver, hørt det siste man kunne rive med seg av god musikk, spist på godplassen sin, slappet av, huske og få pakket alt. Husket seg selv og sitt stæsh.....

Onsdagen var hjemreisedagen. Sto opp tidlig, spiste frokost og kom oss avgårde for så og oppdage at flyet vårt var kanselert og vi fikk 7 timer til i Nashville. Dro tilbake til sentrum og brukte timene der =D Rakk da og høre mer musikk, ta bilde ved Hard Rock Cafe, stikke innom Tootsies, spise litt og vips, tilbake til flyplass og hjemreise. Skulle vært fremme i ti tiden på dagen.... kom hjem ti på fem på ettermiddagen.... hjem kjære hjem. Mamma møtte oss på flyplassen vel hjemme og kjørte oss hjem til ny-husen hvor kjære voffen ventet. 

såeh...hvem sender meg tilbake til Nashville? Har i skrivende stund "hjemmelengsel".

Vel hjemme ventet sommerferier, bursdag for lillegutten og enda ett liv som skulle gå tapt.

Min kjære og jeg fikk ikke ferie sammen iår annet enn uken i Nashville. Så mens han hadde ferie med lillegutt var jeg på jobb. Men det var neste de og. De sto på hver dag her hjemme og ting forandret seg stort hver dag fra jeg dro til jeg kom hjem igjen fra jobb. Var moro å se.

Lørdag 21 juli var det duket for 5års bursdag og feiring av en ny-stor lillegutt. Hovedkaken var ett piratskip som min venninne og mammaen hennes hadde laget. Var så fiiiin! Selv var jeg opptatt med å varte opp alle som kom. Aldri før har huset vært så fult. Blir neppe siste gangen. Var en vellykket feiring og lillegutten fikk seg nye klær, leker og penger og var svært så fornøyd. 
Dagen etter skulle min kusine komme til oss for å snakke om bryllupskaken sin. Med seg hadde hun sine tre barn og kællen. De bidro stort til å bli kvitt noen kakerester fra dagen før :) Mammaen min kom også denne dagen.Hun skulle ha med seg min kjære vovve til dyrlegen dagen etterpå. 

Besøket av min kusine var svært så koselig. Var bøtter og spann sia sist jeg hadde sett henne. Unga leika og de var ikke helt sikre på om de skulle være med hjem igjen.

Mandagen kom, jeg hadde tidligvakt på jobb og var hjemme tidlig. Før jeg dro hjem stakk jeg innom min kjære på jobb. Vovve skulle jo til dyrlegen idag og jeg luftet min bekymring om at jeg nå var sikker i min tro på at han ikke kom hjem. Litt senere på dagen ringte min mor og bekreftet misstanken. Min kjære vovve var veldig syk. Han kunne opereres, men det hadde vært nyttesløst ettersom han alikevel ikke ville bli frisk. Så siste utvei var den som smertet mest. I alle fall i hjertet. Men en ting var sikkert. Vovve skulle få slippe å lide noe mer. Ikke skulle han leve på min egoisme eller noen andre sin, så nå var tiden hans inne. Det ble en tung dag. Det er fortsatt tungt. Savner lille vovve så mye at det til tider skjærer i hjertet. Eneste som hjelper er å tenke på at han ikke lengre har vondt og at det var til hans beste. Sov godt lille vennen min. Matmor elsker deg for evig.

August kom og gikk uten store forandringer. Lillegutt blei storebror til ei jente. Hans mamma og stefar klekket ei prinsesse. Så nå fikk han mer og tenke på. Ille stolt er han. Det vises.

September gikk også stille for seg. Fikk ett nytt familiemedlem. En liten og vakker pus som etter mye om og men sånn plutselig fikk navnet Sondre. En liten kosete energiklump av en katt. Gikk ett par dager før Storepusen vår syns det var greit med ny venn, men nå går det strålende. De leker sammen og storepusen lærer ha alle mulige pøbelstreker.

Mest av alt vil jeg nå hoppe rett til oktober. Min beste veninne gjennom 22 år blei mor for første gang. Hun også til ei lita prinsesse. Kom til verden den 9 oktober. 51 cm lang og 4135 gram. Ti fingre og ti tær og helt perfekt. Selv har min venninne gitt meg ett av livets største gaver. Hun har valgt meg til fadder OG jeg har fått "tante-tittel". Hvor stas! Tusen takk for tilliten schnuppa. Betyr masse.

SÅ...en kunngjøring... jeg har fått meg ny hobby. Har begynt i kor! Reint damekor med navn Aquarius. Vi skal ha konsert den 18 november i parklokalet i Askim. Billetter blir straks lagt ut på billettservice til den nette sum av 150 kr. Kom å se på flott kor-sang og støtt opp koret våres =D 

Vil så på slutten her ønske dere en god helg og takk for at du leser =D Så snilt =D

Klem fra MissRisan