fredag 21. januar 2011

"Druemannen"

Så hadde man litt for mye tid på jobben og brukte den på noe produktivt! Det som falt inni hodet mitt fikkmeg til å tenke på at jeg kanskje burde skrevet en liten fortelling eller bare rett og slett en dag jobba i barnehage xD 

Historien om Druemann i drømmeland:



Det var en gang en liten Druemann som lå og strakte seg dagen lang. Han begynte å drømme javnt og tritt. Drømmen ble snart ett mareritt...


Han drømte at han sto  opp og ville utforske livet. Lite visste han hva som ventet han, stakkars liten Druemann.


Han trasket og gikk og fant så til slutt, sine venner som døde i kamp og hvis liv tok slutt. Han gråt en skvett og minnes de mange og fortstte så med jevn gange.


Brått tok veien en ny venning og lille Druemann dro kjensel på en kjenning! Jaggu var det ikke en fetter han så, fulgte etter han så fort han kunne gå. Veien ledet til en stor gjen druemenner og fruer. Nå ligger ikke Druemann lengre hjemme og sturer. Han fant sin familie og sine venner, og når han tenker mer etter, sin etterlengtede fetter xD 


Sånn.... dette ble kokt opp i hodet mitt, og bukte lunchen på å skrive den ned og å sende den til få utvalgte :P

Hva syns du? 

God Helg! Klem fra MissRisan

7 kommentarer:

  1. HA HA HA HA HA HA HA HA xD
    Den var så bra! Jeg sendte den til Daniel.. Og han bare wtf? xD

    SvarSlett
  2. Haha! Sendte du den til han? jaggu xD Tøft! Sånn går det da når hodet mitt får leke litt for seg selv. Sto og lo for meg selv på jobben og folka der bare... WTF! hehe!

    SvarSlett
  3. *knegg*
    Det er sånn dårlig humor som jeg kan le meg skakk av...bare at i dag var jeg litt oppgitt... :-P

    SvarSlett
  4. Den søte lille druemann
    en dag ville gå seg en tur.
    Han gikk til parken, og under en gran
    han ville ta seg en lur.

    Han drømte igjen, men denne gang om en pen,
    liten druedame som ville bli hans fru.
    Hun var så ven, så vakker og søt,
    det var nesten ikke til å tru.

    Etter en stund, han våknet igjen,
    smilte og så seg rundt.
    Han tenkte at slike drømmer som dette,
    umulig kan være sunt.

    Han reiste seg opp, strakk sin druestilkkropp,
    og spankulerte bortover veien.
    Han stanset brått, og ble helt forskrekket;
    der sto hun, den vakre budeien!

    Hun smilte og sa "jeg vil ha deg som min mann,
    kunne du tenke deg å ha meg som din kone?"
    Han svarte ja, ble hoppende glad,
    så glad at han mistet skoene.

    SvarSlett
  5. haha xD og DER kom fortsettelsen på historien. Med andre ord, oppfølgeren xD Takk CB ;)

    SvarSlett
  6. Har du hørt historien om da druemann startet på skolen?
    Han var så stolt, med sin ransel så flott, at han strålte mer enn solen.

    Han pugget og leste så det knaket i skallen,
    og hodepine fikk han, denne druemannen.

    Men den dag i dag angrer han ikke det grann,
    for det finnes ingen smartere druemenn enn han!

    SvarSlett
  7. Bare hyggelig vennen :) Klem C

    SvarSlett